Uber er lovlig i Norge og det må lovendring til for å forby virksomheten

Uber er omdiskutert, hvilket er naturlig siden Uber medfører et paradigmeskifte innenfor persontransport mot betaling. Det oppstår utfordringer når ny teknologi møter gammel lovgivning, og de etablerte i bransjer motsetter seg selvsagt endringer som endrer deres hverdag. At myndighetene, herunder politiet, motsetter seg Ubers virksomhet er vanskeligere å forstå. Spesielt etter Høyesterettsdommen om mobilappen Haxi som kom tidligere i år. 

I juni i år kom Høyesterett til at mobilappen Haxi var lovlig. Saken gikk ut på at tre personer var blitt ilagt bot for å utføre persontransport mot betaling uten å ha løyve etter yrkestransportloven § 4. Haxi er en applikasjon for mobiltelefoner som kan lastes ned gratis og sjåfører kan formidle via appen at de er tilgjengelig for kjøring mot vederlag. Appen gir altså en oversikt over tilgjengelige sjåfører som tilbyr persontransport. Se mer om Haxi her

Politiet la en felle, og personene ble ilagt et forelegg (bot) for å ha fraktet en person, som viste seg å være en politimann i sivil, på kr 8000. Personene vedtok ikke foreleggene og de ble frifunnet i først i Stavanger tingrett, så i Gulating lagmannsrett og til slutt i Høyesterett. 

Alle rettsinstansene la samme grunnlag for frifinnelse til grunn: At bruk av app ikke er å tilby persontransport på «offentlig plass». Yrkestransportloven § 4 lyder som følger: 

Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

Det er andre setning i bestemmelsen som er blitt behandlet i domstolene, og domstolene har lagt til grunn en streng bokstavfortolkning av «offentlig plass». Man kan mene mye om dette, men det er et prinsipp i norsk rett at skal man dømmes til bøter eller straff, så skal grunnlaget i loven være klart. Med «offentlig plass», mente lovgiverne når de vedtok yrkestransportloven at formidling av transport må skje på en fysisk plass, og ikke en formidling via apper og Internett. Derfor mener Høyesterett at personene ikke kunne dømmes for å ha fraktet personer etter formidling på noe annet enn en fysisk plass; nemlig i en app (dvs. over Internett). 

Med denne dommen så vil lover som er utformet for en fysisk virkelighet, gjelder ikke for «ikke fysiske forhold» (dvs. virtuell virkelighet, cyberspace, på Internett mv., og Høyesterett går ikke nærmere inn på hva som forstås som et «ikke-fysisk sted») om ikke lovens ordlyd åpner for det. Dette gjelder først og fremst lover som ilegger bøter og straff ved overtredelse av loven, men forståelsen kan også få betydning på andre lover. Man kan spørre seg hvordan det stiller seg med å formidle transport via telefon som har skjedd i flere år (cyberspace ble tidligere definert som mellomrommet mellom to telefoner), men poenget nå er at Høyesterett har avgitt en klar dom, og den må alle – også politiet – innrette seg etter.

I dommen synes Høyesterett å legge til grunn at det ikke kan drives persontransport ut over å «helt sporadisk utføre persontransport mot vederlag», siden det brukes «drive» i første punktum i bestemmelsen. Driver man regelmessig transport og i stort omfang, så vil det nok rammes og være ulovlig uten løyve etter første punktet i bestemmelsen. Dette må imidlertid politiet bevise, og hvor grensen går er ikke fastlagt. Dersom en sjåfør fra Uber eller Haxi blir stanset, vil mest trolig politiet beslaglegge telefonen deres for å få tilgang til kjøreloggen for å avdekke om det er skjedd ikke «sporadisk utført persontransport». Sjåførene har da anledning til å passordbeskytte telefonen (og sørge for at denne er kryptert), eller beskytte den med fingeravtrykk (inntil det kommer lovendring på dette området), men politiet kan benytte andre virkemidler etter straffeprosessloven for å fremskaffe bevis, som å kreve dokumentasjon fra Uber.  

Les dommen her (kan bli fjernet av Lovdata etter en stund).

Det er liten forskjell på Haxi og Ubers tjenester, og begge tjenestene formidler ledige sjåfører til kjøreoppdrag innenfor ett visst område. Det er noe mer organiserte forhold knyttet til Uber, men dette var ikke tema for vurderingen i Høyesteretts dom.   

Når personene som benyttet Haxi blir frifunnet i tre rettsinstanser på akkurat samme grunnlag så er det merkelig at politiet ikke aksepterer at dette er rettstilstanden i dag, og legger dette til grunn for Uber inntil det eventuelt kommer en lovendring. Tvert i mot fortsetter politiet å avskilte Uber-sjåfører, og politiet i Oslo uttaler at dommen i Høyesterett foreløpig ikke gir «noen endringer i vår linje i vår praktisering av lovverket». Dette til tross for at Høyesterett sier klart at yrkestransportloven § 4 kan ikke anvendes analogisk på persontransport formidlet via apper. 

Høyesterett har sendt ballen videre til lovgiverne i Stortinget, ved å påpeke i dommen at lovgiver nok ikke tenkte på apper da yrkestransportloven ble utformet, og at en eventuell utvidelse av den straffesanksjonerte løyveplikten kan kun skje ved ny lovgivning. Så da er det opp til Stortinget. 

Legg inn en kommentar

Ikke gå glipp av noe!

Motta nyhetsbrev fra Teknologirett: