Slik lykkes du med it-kontrakter: Hvorfor inngå kontrakt?

Bilde: Blogtrepreneur

«Better a lean agreement than a fat lawsuit». Det blir hevdet at opp til 70 prosent av alle feil ved it-ytelser skyldes dårlige kontrakter. En godt gjennomarbeidet avtale er viktig for både kunde og leverandør, både som beskrivelse av hvordan it-leveransen skal gjennomføres, og i tilfelle leveransen ikke går som forventet. Men hvorfor tar mange kunder og leverandøren så lett på kontrakten når denne er så avgjørende for ytelsene. Dette er første del i en artikkelserie på fem artikler hvor gås det nærmere gjennom hvordan du lykkes med it-kontrakter. 

Kontraktens funksjon

It-leveranser er som regel komplekse leveranser for begge parter, og å nedfelle skriftlig hva partene (dvs. kunden og leverandøren) er blitt enige om vedrørende ytelsen og forholdet mellom partene er en absolutt nødvendighet. Dette gjøres normalt gjennom en skriftlig kontrakt. 

Kontrakten skal tjene til å avveie og regulere den risikoen partene tar slik risikoen som ytelsen medfører kan hensyntas. En god kontrakt vil også bidra til å forhindre konflikter eller løse eventuelle konflikter som måtte oppstå.

Kontraktens ordlyd er den viktigste kilden til hva som er partenes plikter og rettigheter, og det har en «pedagogisk» betydning at plikter og ansvar nedtegnes og tjener som rettesnor ved gjennomføring av leveransen. Dersom det skulle oppstå tvist har også kontrakten en bevisstgjørende funksjon ved å gjøre partene klar over konsekvensene av ikke å etterleve avtalen. Skriftlig kontrakt sikrer også et bevis for hva partene har vært enige om, og kan gi mindre uenighet om hva som gjelder ved leveransen og være den viktigste kilden for en domstol eller andre tvistløsningsorganer ved en eventuell tvist.

Uklar eller manglende regulering

It-leveranser ender dessverre ofte i uenighet, tvist og i verste fall rettssak. Dette kan ha mange årsaker, men it-ytelser er komplekse som kan medføre at ytelsen ikke blir som forutsatt eller avtalt. Men kompleksiteten kan også medføre at kunden forstått hva leverandørens ytelse innebærer, og kan oppleve et avvik mellom avtalt og reell ytelse. Det kan også være at kundens beskrivelse av sitt behov eller leverandørens beskrivelse av ytelsen ikke er tilstrekkelige klare.

Det kan også være at prisen er blitt høyere enn forutsatt eller avtalt, eller det er levert senere enn avtalt.

Utforming av kontrakt

Det er stort sett tre alternativer når kontrakt skal utarbeides: Skrive kontrakten fra «bunnen av», gjenbruke en tidligere benyttet avtale eller tilpasse en av de mange standardavtalene som finnes. Standardkontraktene for it-ytelser i Norge (se oversikt nederst) anbefales benyttet hvis ikke helt spesielle forhold taler imot. Bruk av standardavtaler reduserer tids- og ressursbruk siden avtalene er kjent for partene og deres rådgivere, og de er gjennomtenkte og i stor grad dekkende for ytelsene.

Selv om det lyder åpenbart, er det viktig at man velger den standardkontrakt som best passer ytelsen. Det benyttes ofte feil kontrakt, og da har det liten hensikt å benytte en standardkontrakt.

Uansett hvilken kontrakt som benyttes, må kontrakten tilpasses den enkelte ytelse og partenes individuelle forhold. Kontrakten, eventuelt endring gjort i standardkontrakt bør ikke inneholde uklarheter og tvetydigheter, spesielt siden kontrakten kan senere vurderes av andre enn de som utarbeidet og forhandlet kontrakten. Det er også viktig at formalitetene i kontrakten er i orden, ved at partene angis korrekt og er de parter som skal ha rettigheter og plikter etter avtalen.

Det er få grenser for hva som kan reguleres i en kontrakt, og i de neste artiklene i denne serien vil enkelte forhold som bør reguleres ved it-ytelser omtales. Dersom det benyttes standardavtale bør avtalen gjennomgås til-svarende kritisk som for andre kontrakter.

Hva så hvis noe er uklart i kontrakten eller rett og slett ikke er regulert? Etter norsk rett vil da alminnelig kontraktsrett (eller «bakgrunnsretten» som det kalles) gjelde. At det eksempelvis ikke er bestemmelse om erstatning, vil ikke forhindre at det kan kreves erstatning etter kontrakten. På den andre side er det bestemmelser som må inntas om de skal gjelde mellom partene, som blant annet dagbøter, ansvarsbegrensning med videre. Ønsker man at annet enn det som følger av bakgrunnsretten skal være gjeldende, må det inntas avvikende bestemmelser i kontrakten hvis mulig.

Bakgrunnsretten gjelder altså som et «sikkerhetsnett», men det er store huller i dette nettet avhengig av den konkrete ytelse som skal kontraktsreguleres.

Bilagenes betydning

Ved it-kontrakter må det brukes mye tid og ressurser på bilagene. Dette gjelder spesielt når det benyttes standardavtaler siden disse henviser i stor grad til bilagene, og den tid som spares på å bruke en standardavtale – og mer til – bør derfor benyttes på bilagene. Bilagene må være ferdigstilt når avtalen inngås. Å utsette utarbeidelse av bilag til senere i leveransen er ikke en god løsning. Spesielt er beskrivelse av hva som skal ytes fra leverandørens side et meget viktig element i kontrakten. Dette skal behandles nærmere i andre del av denne artikkelserien.

I de neste artiklene om it-kontrakter skal de enkelte elementene i kontraktene gjennomgås, hvor regulering av det som skal ytes etter avtalen, partenes plikter og rettigheter etter avtalen, gjennomføring av avtalen og regulering av mislighold og tvist, samt avtalens varighet og opphør skal omtales.

Standardkontraktene for it-leveranser
I Norge har vi et godt utvalg av standardkontrakter for it-leveranser, og følgende standardkontrakter finnes:

  • Difi (Statens standardavtaler) har gratis kontrakter, men disse må som andre standardkontrakter endres i vesentlig grad for å passe med leveransen. Du finner Difis standardkontrakter på anskaffelser.no.
  • IKT-Norge har et stort utvalg av kontrakter, men også disse kontraktene må tilpasses i vesentlig grad. Man må betale en årlig lisens for å bruke den enkelte kontrakten, men da kan man benytte kontrakten så mye man ønsker. Du finner IKT-Norges standardkontrakter her.
  • Dataforeningen har ulike standardkontrakter spesielt knyttet til programvareutvikling etter smidig metodikk, men også for programvareforvaltning og it-driftsytelser. Man betaler et vederlag for hver gang man bruker kontrakten. Du finner Dataforeningens standardkontrakter her.

Dette er del av en artikkelserie som tidligere er publisert i Computerworld som består av følgende artikler:

Bli den første til å kommentere på "Slik lykkes du med it-kontrakter: Hvorfor inngå kontrakt?"

Legg inn en kommentar

Ikke gå glipp av noe!

Motta nyhetsbrev fra Teknologirett: