Hva gjør du om noen har brukt dine bilder på Internett eller sosiale medier?

Bilde: Chobist

Den som tar et bilde har rettighetene til bildet etter åndsverksloven. Det må da gis samtykke av fotografen om noen andre skal benytte bildet, bl.a. på Internet. Er det bilde av en person, må det også foreligge samtykke av den som er avbildet. Men hva gjør man om noen bruker ens bilde uten å ha fått tillatelse til det. Her er noen alternative måter å håndtere det. 

Den som tar et bilde (fotografi), har rettighetene til bildet etter åndsverkloven, se i artikkelen «Rettigheter til bilder av deg – og er det lov å dele andres bilder?«. Andre kan da ikke bruke bildet uten at det foreligger tillatelse fra fotografen og den som er avbildet. Dette følger av åndsverksloven § 43a for fotografen, og § 45c for den som er avbildet. Det må gis et klart og uttrykkelig samtykke; det kan ikke hevdes at man kan dele eller bruke et bilde fordi den som har tatt bildet har delt dette selv på Internett, har ikke tatt inn et forbud mot bruk, har ikke vannmerket bildet, har ikke reagert på deling osv.  

Anmodning om sletting

Brukes bildet ditt på Internett, er den beste måten for å få bildet fjernet å si i fra til den som har benyttet bildet, og be om at det fjernes. Dette gjelder også for sosiale media hvor bildet deles uten at du har delt det først, eller bildet brukes utenfor delingsfunksjonene i det sosiale mediet, f.eks. som topp-bilde på sider eller i albumer/bildesamlinger.

Et tips er å ta et skjermbilde av delingen før du sender anmodning om å slette bildet. På den måten kan du sikre bevis om delingen, før bildet slettes, dersom det skal være behov for det. 

En anmodning om sletting kan lyde som føler: 

Du har gjort et bilde som jeg har rettighetene til tilgjengelig på [ta inn hvor bildet er gjort tilgjengelig – gjerne med link]. Etter åndsverkloven er det kun tillatt å gjøre bilder tilgjengelig dersom man har tillatelse til dette, se åndsverkloven § 43a. Fint om du kan slette bildet så snart det lar seg gjøre og ber meg om samtykke dersom du skal bruke mine bilder senere.

Dersom det er delt bilde som du ikke har tatt, men som du er avbildet på, så kan du sende f.eks. en slik anmodning: 

Du har gjort et bilde som jeg er avbildet på tilgjengelig på [ta inn hvor bildet er gjort tilgjengelig – gjerne med link]. Etter åndsverkloven er det kun tillatt å gjøre bilder tilgjengelig dersom man har tillatelse fra den som er avbildet, se åndsverkloven § 45c. Fint om du kan slette bildet så snart det lar seg gjøre og ber meg om samtykke dersom du skal bruke bilder hvor jeg er avbildet senere.

Som regel vil bilder som er ulovlig benyttet slettes dersom man tar kontakt på en grei måte. Mange er ikke klar over at man har brukt andres bilder, eller er ikke klar over reglene. Du kan også ta inn link til artikkelen om «Rettigheter til bilder av deg – og er det lov å dele andres bilder?» for å forklare at det ikke er lov å dele andres bilder. 

Bruk av bilde i sosiale medier

Merk at bilder kan deles på sosiale medier som Facebook og Twitter uten at man har samtykket dersom du har først delt bildet på det sosiale mediet. Dette fordi du har akseptert at bilder og annet deles gjennom delingsfunksjonene i det sosiale mediet, se mer i artikkelen «Bruk av bilder og videoer i sosiale media – rettighetsspørsmål«. Men det er ikke tillatt å dele bilder og media uten at den som har rettighetene til bildet har delt det først, eller bildet brukes utenfor delingsfunksjonene i det sosiale mediet, f.eks. som topp-bilde på sider eller i albumer/bildesamlinger.

Fungerer ikke anmodningen om sletting over, så kan man melde misbruket til det sosiale mediet. Dette kan også gjøres i tillegg til å sende anmodning, så forsøker man flere alternativer. Det avhenger av det sosiale mediet om hvordan man gjør dette, og om det vil fungere. På Facebook gjør man dette ved å klikke på knappen øverst til høyre ved bildet, se illustrasjon nedenfor.  
2016-09-28-15_18_51

Dersom man er selv med på bildet velger man alternativ nr 2 i boksen som kommer opp. Er man fotografen som har rettighetene til bildet, velger man «Jeg mener dette ikke hører hjemme på Facebook», og så «Noe annet» og til slutt «Jeg mener dette er uautorisert bruk av mitt åndsverk». Facebook vil da vurdere om bildet skal slettes, noe de som regel gjør.

Krav om sletting, erstatning og straff

Slettes ikke bildet etter anmodning eller etter kontakt med det sosiale mediet, så må man gå noe hardere til verks. En strengere tilbakemelding bør da sendes, pg denne kan lyde som følger: 

Jeg har tidligere kontaktet deg fordi du har gjort et bilde som jeg har rettighetene til tilgjengelig på [ta inn hvor bildet er gjort tilgjengelig]. Som jeg nevnte da er det etter åndsverkloven kun tillatt å gjøre bilder tilgjengelig dersom man har tillatelse til dette, se åndsverkloven § 43a. Jeg ba deg om å slette bildet, noe du ikke har gjort. Jeg blir dermed nødt til å gå til videre skritt for å få bildet slettet, og i den forbindelse kontakte advokat og/eller gå til rettslige skritt. Du vil bli holdt ansvarlig for kostnader som påløper til advokat og rettsbehandling, samt at jeg vil kreve erstatning for urettmessig bruk av mitt bilde etter åndsverksloven § 55. Om du ønsker å unngå dette, må bildet slettes innen tre dager og jeg må ha mottatt bekreftelse på slettingen. Jeg minner også på at urettmessig bruk av bilde er straffbart etter åndsverksloven § 54.

Fungerer ikke dette, bør man ta saken videre i rettsapparatet eller kontakte advokat for videre bistand. 

Krav om vederlag

Lever man av å ta bilder, eller ønsker å kreve kompensasjon for bruken av bildet, så kan det kreves betaling for bruken av bildet fremfor at bildet slettes. Dette kan anmodes om på følgende måte: 

Du har gjort et bilde som jeg har rettighetene til tilgjengelig på [ta inn hvor bildet er gjort tilgjengelig – gjerne med link]. Etter åndsverkloven er det kun tillatt å gjøre bilder tilgjengelig dersom man har tillatelse til dette, se åndsverkloven § 43a. Overtredelse av åndsverskloven § 43a gir rett til krav på erstatning fra fotografen etter åndsverksloven § 55, jf. § 54 For denne typen bilder fakturerer jeg normalt kr XX, og faktura på beløpet følger vedlagt. Jeg ber om at fakturaen innbetales så snart som mulig, og senest innen 14 dager fra fakturadato. Neste gang du skal bruke bilde fra meg, ber jeg om at jeg kontaktes før bildet benyttes.

Som nevnt ovenfor bør du sikre bevis for bruken av bildet med skjermdump før du sender tilbakemeldingen over. 

For at man skal ha krav på erstatning, må det foreligge minst uaktsomhet eller en straffbar overtredelse etter åndsverkloven § 54. Har den som har delt bildet handlet uaktsomt, dvs. eksempelvis har ikke sjekket godt nok hvem som eier bildet og bare kopiert dette på internett, så kan du som fotograf kreve ditt (dokumenterbare) økonomiske tap dekket. Har du ikke hatt noe økonomisk tap, så kan du kreve vederlag for uaktsomt brudd på åndsverksloven. Slikt vederlag er normalt det som antas å være markedspris, som da vil være det du normalt tar for å bruke et bildet på den måte som vedkommende har brukt bildet.

At man kan kreve vederlag for ulovlig bruk av fotografiske verk (åndsverk), er klart. Vederlag for ikke fotografiske verk, er antatt å gi grunnlag for vederlag, men hvordan man skal beregne vederlaget dersom du ikke normalt selger bilder og bildet som er delt ikke kan anses å være et fotografisk verk (åndsverk), er mer uklart.

Har vedkommende delt bildet forsettlig eller grovt uaktsomt, som at vedkommende har vært klar over eller burde vært klar over at det ikke var lov til å dele bildet, så kan du kreve oppreisning, som vil si erstatning uten at du har lidt et tap (som kalles ikke-økonomisk skade eller «tort og svie»). Dette gjelder imidlertid kun dersom bildet er et åndsverk (fotografisk verk) og de som er avbildet på bildet (etter § 45c). Foreligger det grunnlag for å kreve erstatning for ikke-økonomisk skade, kan det tas inn i tilbakemeldingen over.

Uansett hvordan vedkommende har handlet, altså om den som har delt har vært uaktsom, grovt uaktsom eller handlet forsettelig, så kan man kreve erstattet nettofortjenesten vedkommende har hatt ved å dele bildet, forutsatt at vedkommende har tjent på å dele bildet. Kravet ditt vil da være vedkommendes inntekter fratrukket dennes (dokumenterbare) kostnader.

Mottar man ikke betaling for bruken av bildet, bør man gi beskjed om at saken vil bli tatt videre. Slik tilbakemelding kan lyde som følger: 

Jeg har tidligere kontaktet deg fordi du har gjort et bilde som jeg har rettighetene til tilgjengelig på [ta inn hvor bildet er gjort tilgjengelig]. Som jeg nevnte da er det etter åndsverkloven kun tillatt å gjøre bilder tilgjengelig dersom man har tillatelse til dette, se åndsverkloven § 43a. Jeg krevde da vederlag for bruken av bildet, men du har ikke betalt den oversendte faktura innen fristen. Jeg blir dermed nødt til å gå til videre skritt for å få bildet slettet og betalt erstatning, og i den forbindelse kontakte advokat og/eller gå til rettslige skritt. Du vil bli holdt ansvarlig for kostnader som påløper til advokat og rettsbehandling, samt at jeg vil kreve erstatning for urettmessig bruk av mitt bilde etter åndsverksloven § 55. Om du ønsker å unngå dette, må faktura betales innen tre dager og jeg må ha mottatt bekreftelse på betaling på epost. Jeg minner også på at urettmessig bruk av bilde er straffbart etter åndsverksloven § 54.

Les også: Rettighetene til bilder av deg – og er det lov å dele andres bilder?

Det er her forsøkt å lage en enkel og oversiktlig fremstilling av rettighetene til bilder. For å gjøre fremstillingen enkel, har det gått noe på bekostning av presisjon og fullstendighet. Er du i tvil om rettigheter til bilder bør du søke veiledning i litteratur (som f.eks. Ole Andreas Rognstads «Opphavsrett») eller kontakte ekspertise innenfor opphavsrett.

Bli den første til å kommentere på "Hva gjør du om noen har brukt dine bilder på Internett eller sosiale medier?"

Legg inn en kommentar

Ikke gå glipp av noe!

Motta nyhetsbrev fra Teknologirett: