Slik lykkes du med it-kontrakter: Partenes plikter og rettigheter

Bilde: Blogtrepreneur

Det et finmasket regelsett – bakgrunnsretten – som gjelder mellom kunde og leverandør, selv om det ikke er inngått en kontrakt. Etter bakgrunnsretten vil kravet til lojalitet i kontraktsforhold ha stor betydning ved it-ytelser. Dette er tredje del i en artikkelserie på fem artikler hvor gås det nærmere gjennom hvordan du lykkes med it-kontrakter. I denne delen gjennomgås det nærmere gjennom hvordan partenes plikter og rettigheter reguleres i kontrakten. 

Bakgrunnsretten

Bakgrunnsretten medfører at partene må vise større hensyn til hverandre siden man er i et kontraktsforhold enn ellers, og medfører blant annet et generelt rådgivningsansvar for leverandøren overfor kunden, og opplysnings- og varslingsansvar overfor den andre part.

Det er også en rekke andre regler som vil gjelde etter bakgrunnsretten. Dette omfatter blant annet konfidensialitetsplikt, krav til leveransens kvalitet, misligholdsregler herunder betalingsmislighold, rettigheter til ytelsen med videre. Selv om bakgrunnsretten fanger opp flere forhold, bør partene regulere ytelsen og forholdet seg i mellom omfattende i kontrakten. Dette kan være for å avvike bakgrunnsretten, å tilpasse bestemmelsene til den aktuelle leveransen og partene i det konkrete forhold, samt har det god pedagogisk effekt at plikter og rettigheter følger klart av kontrakten. Det kan også være behov å konkretisere og detaljere pliktene mer enn etter bakgrunnsretten, som for partenes informasjonsplikt.

Det anbefales å benytte en standardavtale som sjekkliste for partenes plikter og rettigheter. Hvor standardavtalene kan anskaffes er omtalt i første artikkel i serien. Men de rettigheter og plikter som gjelder i det konkrete forhold må alltid reguleres individuelt.

Kundens plikter vil, med unntak av vederlagsplikten, også være forpliktelser for å støtte opp om leverandørens hovedytelse etter avtalen. Kontrakten bør også i tillegg omfatte konkret regulering av kundens plikt til å stille ressurser til disposisjon og gjøre forberedelser som er nødvendige for leverandørens ytelse. Videre bør kundens informasjonsplikt om betydningsfulle forhold presiseres og plikten til å gi tilgang til maskinvare, andre leverandører, lokaler og annet som er nødvendig for leverandøren. Kunden må også som regel gjøre forberedelser til leverandørens ytelse, som å anskaffe maskin- eller programvare. En plikt til å levere testdata vil også være aktuelt siden dette er forutsetning for testing, når data skal foreligge, i hvilket format og av hvilken kvalitet må også reguleres.

Dersom leverandørens ytelser er avhengige av tredjepartsprogramvare, må det regulere hvem som skal sikre rett til å bruke eller endre denne programvaren.

Vederlaget

Vederlaget er kundens hovedforpliktelse under leveransen, og kan også være gjenstand for uenighet og tvist. Spesielt gjelder dette, naturlig nok, dersom vederlaget blir større enn forutsatt eller som avtalt.

Vederlaget er enten et avtalt totalbeløp, eller summen av løpende kostnader avhengig av innsatsfaktorer, som timer påløpt, og anskaffelser, som programvarelisenser og maskinvare. Er vederlaget basert på løpende kostnader vil ofte leverandøren estimere de totale kostnader, og dersom estimatene skal være mer bindende for leverandøren, avtales målpris, hvor kostnader under målprisen blir (helt eller delvis) bonus for leverandøren, og kostnader over målprisen skal delvis dekkes av leverandøren. Det finnes også andre vederlagsmodeller. Betalingsplanen bør harmoneres med milepælene i fremdriftsplanen, slik at det søkes å ha en ytelse mot ytelse i størst grad i leveransen.

Ved løpende leveranser (drift, vedlikehold med videre.) eller anskaffelser som går over lang tid, bør prisen reguleres ved regelmessige intervaller eller ved endring i innsatsfaktorer.

Rettigheter

Hvem som skal ha rettighetene til ytelsen må reguleres i kontrakten. Dette gjelder spesielt for ytelser som programvare, dokumentasjon og data(baser). Får kunden bruksrett til programvare (lisens), vil kundens rettigheter være avgrenset til som er bestemt i kontrakten og normalt ikke mer. Dette vil være rett til (sikkerhets)kopiering, endring, tilpasning, videreutvikling av programvaren, avhengig av hva som avtales.

Ved utvikling av programvare vil vurderingen av om kunden skal ha rettighetene bero på vederlaget, rett til videreutvikling og vedlikehold av løsningen, konkurransesituasjon med videre. I mange tilfeller er kunden tjent med at leverandøren har rettighetene og forvalter disse videre for sine kunder.

Tilsvarende kan gjelde for rettigheter ved tjenesteavtaler som vedlikeholds-, drifts- og konsulenttjenester.

Får kunden en rett til å endre programvaren, bør virkningene av endringer som foretas reguleres (for eksempel at garantier bortfaller). For at kunden skal kunne foreta endringer, må denne få tilgang til kildekoden til programvaren for eksempel ved kildekodedeponering hos tredjepart.


Dette er del av en artikkelserie som tidligere er publisert i Computerworld som består av følgende artikler:

Bli den første til å kommentere på "Slik lykkes du med it-kontrakter: Partenes plikter og rettigheter"

Legg inn en kommentar

Ikke gå glipp av noe!

Motta nyhetsbrev fra Teknologirett: