Å motta bilder og ha bilder som er delt uten samtykke er (fremdeles) straffbart

I juni i år falt den såkalte «Snapchat-dommen» hvor en mann på 21 år dømt til 120 dager i fengsel for å ha lastet ned bilder og filmer av andre personer. En del av bildene og filmene kom fra datainnbrudd i tjenesten Snapsaved. Dommen i lagmannsretten slo fast at det var straffbart heleri å motta eller ha bilder som bare er spredd ulovlig, dvs. uten samtykke fra de som er avbildet. Dommen ble mye omtalt, og nå er dommen – som ble anket – blitt avgjort i Høyesterett.

Saken gjaldt om en mann som hadde delt bilder og videor som personen hadde som en følge av datainnbruddet (hackingen) av den danske tjenesten Snapsaved høsten 2014. Dette gjaldt ca. 90.000 bilder og 10.000 filmer tatt ulovlig ut fra Snapchat og delt (også kalt «The Snappening»). Blant disse filmene og bildene var det mange, til dels grove, nakenbilder av brukere. At bildene og filmene var strengt private, og at mange har latt seg avbilde mer enn de kanskje ville gjøre på andre sosiale medier, skyldes at bildene og filmene ble delt på Snapchat. Snapchat er en tjeneste hvor bilder og filmer skal kun være tilgjengelig for mottakeren en kort stund. Bildene man deler på Snapchat er kun for utvalgte mottakerne, altså et begrenset publikum.

Mannen ble dømt i lagmannsretten fordi han hadde lastet ned bildene fra datainnbruddet. Bare det å motta eller skaffe seg bilder som er blitt tilgjengelig ved en ulovlig handling, er straffbart som heleri etter straffeloven § 332. Bildene regnes som et utbytte fra straffbar handlingen. Den straffbare handlingen som er mest iøynefallende her, er datainnbruddet i Snapsaved. Men bare det at bilder deles uten samtykke av den som er avbildet, og den som har tatt bildet, er straffbart som brudd på åndsverkloven § 45c (det er noen snevre unntak i denne bestemmelsen som er sjeldent relevante). Da blir det også straffbart heleri å motta eller skaffe seg bilder som er tilgjengelig uten at det foreligger samtykke fra den avbildede. I denne dommen er det imidlertid første gang heleribestemmelsene i straffeloven er brukt på nedlasting og deling av bilder som har vært publisert uten samtykke fra de som er avbildet. Les mer i om dommen i lagmannsretten her.

Saken ble anket til Høyesterett, hvor langmannsrettens straff på 120 dager fengsel ble opprettholdt (mannen fikk totalt 5 måneder i straff som var en høyere straff enn dommen i lagmannsretten, men det var en fellesstraff for andre straffbare forhold). Noe av det som ble kritisert ved lagmannsrettens dom, var behandlingen av primærforbrytelsel, hvor lagmannsretten uttalte:

Når det gjelder vilkåret om «straffbar handling» (primærforbrytelsen), er det ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til om bildene på anon-ib [nettstedet hvor bildene ble gjort tilgjengelig] har vært gjenstand for datatyveri etter straffeloven (1902) § 145. Lagmannsretten finner det uansett bevist ut over enhver rimelig tvil at en betydelig mengde av materialet som er lagt ut på anon-ib er fremskaffet ved straffbar forsettelig overtredelse av åndsverksloven § 45c, jf. § 54 første ledd bokstav b.

Lagmannsretten tok altså en «snarvei» og vurderte ikke om bildene som var delt har vært gjenstand for datatyveri. Det som også kom klart frem i dommen, var at det ikke kreves omfattende bevis for primærforbrytelsen, altså som deling av bilder uten samtykke. At det ikke kreves strenge bevis for at bilder er spredd ulovlig, gjør at man må være ekstra påpasselig med både å skaffe seg og dele bilder. Dette gjelder spesielt bilder som er intime eller sterkt personlige, som de som ble spredd fra Snapsaved. Det er også den som har skaffet seg eller har bilder som kan være ulovlige, som må bevise at bildene er lovlige, som at det foreligger samtykke fra den som er avbildet. Kan man ikke bevise at man har rett til bildene ved at det er gitt samtykke, så legges det til grunn at man ikke har rett til bildene. Bildene er dermed ulovlige, og det er også besittelsen av dem. I dommen i lagmannsretten hevdet mannen at han var ikke kjent med at materialet var ulovlig, men han ble ikke trodd av retten. Dette bl.a. på bakgrunn av at det var kjent i media at det var tilgjengelig ulovlige bilder fra Snapchat, og uansett ville mannen ha funnet ut om bildene var lovlige ved et nettsøk (han søkte også etter dette). Retten mente at mannen ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom (forsiktig).

Tilsvarende legger også Høyesterett til grunn ved å ikke omhandle hvordan bildene er gjort tilgjengelig, men å konstatere at bildene er tilgjengeliggjort uten de avbildeldedes samtykke som kreves etter åndsverksloven § 45c. Følgelig er bildene gjort tilgjengelig på en ulovlig måte.

Ved å bruke Snapchat, så samtykker (godkjenner) man at bilder og filmer gjøres tilgjengelig gjennom tjenesten, men et slikt samtykke gjelder bare den bruken man selv gjør av tjenesten. Deler man bilder som er gjort tilgjengelige gjennom sosiale medier eller på annen måte som krever samtykke, og det foreligger ikke samtykke, så begår man en straffbar handling. Brudd på åndsverkloven ved å dele bilder hvor den som er avbildet ikke har samtykket til delingen, er straffbart. Man kan da dømmes til bøter eller fengsel på inntil tre måneder, og ved spesielt grove tilfeller, som spredning av mange og grove bilder, kan straffen bli bøter og fengsel opp til tre år, se åndsverkloven § 54.

Hva kan man så lære av denne saken (som også ble presisert i tidligere artikkel om saken)?

  • Å dele bilder av andre eller å ha slike bilder som de som er på bildene ikke har samtykket til (som f.eks. stjålet fra noen, tatt av andre i smug osv.) er ulovlig og kan straffes.
  • Å motta eller skaffe seg bilder som ikke er delt lovlig (dvs. uten samtykke fra den som er avbildet) er ulovlig og straffbart. Husk at du vil måtte kunne bevise (dokumentere) at det foreligger samtykke for å dele et bilde.
  • Ikke bruk tjenester som Snapsaved eller andre som man ikke kan stole helt på. Overlater du ditt brukernavn og passord til andre, mister du kontrollen over kontoen. Det kan føre til at bilder, filmer og annet kommer på avveie, og det kan også føre til at du får skylden for noe du ikke har gjort.
  • Vær forsiktig med å dele bilder og filmer av deg selv på sosiale medier eller til andre, husk at alt som deles kan ikke «udeles» (du får ikke stanset deling) selv om det er til personer du stoler på, og alt som kommer inn på internett, blir på internett – ett eller annet sted.

Interessant nok ble det vektlagt av Høyesterett at det er svært vanskelig å få slettet bilder fra nettet «og den manglende kontrollen med hvor bildene kan befinne seg, kan gjøre dette til en nærmest livslang krenkelse for de berørte». Altså det forhold at bildende er gjort tilgjengelig på Internett er skjerpende i seg selv. Dette vil settte en standard for alle senere saker hvor bilder eller informasjon gjøres tilgjengelig på Internett, fordi selve det å gjøre noe tilgjengelig på Internett gjør at bilder og informasjon er utenfor ens kontroll.

Dommen fra Høyesterett er tilgjengelig her.

Bli den første til å kommentere på "Å motta bilder og ha bilder som er delt uten samtykke er (fremdeles) straffbart"

Legg inn en kommentar

Ikke gå glipp av noe!

Motta nyhetsbrev fra Teknologirett: