Rettighetene til bilder av deg – og er det lov å dele andres bilder?

Bilde: Andrew E Weber

Hva er dine rettigheter til bilder du har tatt? Eller hvor du er avbildet? Spørsmål som har blitt aktualisert med utbredelsen av internett og spesielt sosiale medier. Lovgivningen på dette området er ikke så enkel å overføre til hvordan bilder brukes i dag. Her er en oversikt over hvilke rettigheter du har som fotograf for dine bilder, rettigheter du har som avbildet på bilder, om du kan dele bilder, og hva som er konsekvensene om noen deler bilder uten lov.

Rettighetene til den som tar bildet (fotografen)

Den som tar et bilde (fotografi), har rettighetene til bildet etter åndsverkloven.

Et bilde kan enten være et åndsverk (fotografisk verk) eller ikke (fotografiske bilder). For at et bilde skal være et fotografisk verk, må det ha verkshøyde, som vil si at bildet er resultat av en original, skapende innsats. Det er derfor ikke alle bilder som kan sies å være et fotografisk verk (åndsverk), men fotografiske bilder er også beskyttet etter åndsverksloven også.

Det dreier seg her om fotografiske bilder, som er bilder tatt med en fotografisk innretning (som kan være et kamera, mobiltelefon eller annet som tar bilder). Grafikk og bilder laget i et grafikkprogram f.eks. på en telefon, nettbrett eller PC er ikke vernet etter reglene som omtales her, men kan være vernet etter andre regler.

Det mest praktiske er altså et fotografisk bilde, og rettighetene for den som har tatt et bilde (kalles «fotograf» for enkelthetens skyld nedenfor) er regulert i åndsverkloven § 43a. For et fotografisk bilde har fotografen enerett til å lage eksemplarer (kopier) av bilder og gjøre bildet tilgjengelig for allmennheten. Med enerett betyr her at det er kun fotografen som har rett til å lage eksemplarer og gjøre bildet tilgjengelig for allmennheten, om ikke fotografen har akseptert at andre også har rett. 

Å gjøre et bilde tilgjengelig for allmennheten vil si at man offentliggjør bilder. Legger man ut et bilde på sin nettside på internett, så er dette å gjøre bildet tilgjengelig for allmennheten. Tilsvarende er om man deler bildet på sosiale medier som Twitter, Instagram eller Facebook. Det er ikke krav at man gjør et bilde tilgjengelig for alle; det kan være nok at man gjør det tilgjengelig for en gruppe også. Gjør man et bilde tilgjengelig på en tjeneste med begrenset antall brukere, som f.eks. en gruppe på Facebook, må man se på hvordan gruppen er etablert. Er det en gruppe hvor hvem som helst kan bli medlem, som diskusjonsgrupper, forum mv., så er det tilgjengeliggjøring for allmenheten å gjøre bildet tilgjengelig her. Er det en gruppe kun for familie og venner, hvor det krever at man enten er familie eller venn for å bli med, så er det trolig ikke tilgjengeliggjøring for allmennheten å spre bilde i denne gruppen.

Fotografen har også retten alene til å lage eksemplarer av bildet. Dette innebærer at det er kun fotografen som kan lage kopier av bildet. Om man deler et bilde på epost eller i Snapchat, har man laget en kopi av bildet, altså et nytt eksemplar. Det er kun fotografen som har rett til å gjøre dette, om ikke fotografen ikke har gitt andre rett til å lage eksemplarer.

Fotografen har alltid krav på å bli kreditert, som vil si at i alle sammenhenger hvor bildet gjøres tilgjengelig for allmennheten eller det lages kopier av bilder, så skal det klart og tydelig fremgå hvem som er fotograf. Fra denne regelen er det ingen unntak og fotografen kan ikke akseptere eller avtale at det er unntak fra regelen (man sier at regelen er ufravikelig).

Det er også grenser for hvordan bilder kan endres og brukes, herunder om endring og bruk skjer på en måte som fotografen ikke ønsker å assosieres med, som også er uten unntak og som må følges selv om man har fått rett til å kopiere eller gjøre bilder tilgjengelig for allmennheten.

Les også: Bruk av bilder og videoer i sosiale media – rettighetsspørsmål

Merk at det ikke er noen sitatrett for bilder, slik at man kan ikke ta et utsnitt av et bilde og offentliggjøre eller fremstille eksemplarer av dette (noen unntak for vitenskapelige verk og fagbøker, nyhetsformidling mv.).

Rettighetene til bilder kan overdras og selges. Men det er noen rettigheter som ikke kan overdras, som retten til å bli kreditert og enkelte rettigheter til å endre bildet, se ovenfor.

Et fotografisk verk (åndsverk) har noe mer omfattende vern enn et fotografisk bilde. Dette betyr at for fotografiske verk, så gjelder alle de rettigheter som er nevnt ovenfor for fotografiske bilder, samt i tillegg enkelte rettigheter som vern mot ettergjøring, hvordan bildet kan endres og være del av andre verk.

Et fotografisk verk har vern for ettergjøring, som er at det tas et bilde med samme motiv og/eller komposisjon (altså en «etterligning»). Fotografiske bilder er ikke vernet mot ettergjøring.

Et fotografisk bilde er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men minst 50 år fra bildet ble tatt. Fotografiske verk (åndsverk) er derimot vernet i 70 år etter utløpet av året for opphavsmannens død.

Rettighetene til den som er avbildet

Den som er avbildet på bilder har også rettigheter knyttet til bilder. Om et bilde skal gjengis eller offentliggjøres, som vil si at bildet skal spres eller gjøres tilgjengelig for flere, som gjennom sosiale medier eller på internett, så må den som er avbildet samtykke (godkjenne) dette.

Dette følger av åndsverkloven § 45c. Det er noen unntak fra denne bestemmelsen, som for bilder av forsamlinger (som gateliv) og for bilder av allmenn interesse osv. Men dette er snevre unntak og har ikke stor betydning for privatpersoner som hvor en enkeltperson eller et fåtall personer er avbildet.

Ovennevnte regel er mer en personvernmessig bestemmelse, og er en regel som den som har tatt et bilde må være klar over, selv om den som tar bildet har rettighetene til bildet som skrevet ovenfor. Denne regelen gjelder for alle bilder, uavhengig av om bildet er et åndsverk eller ikke, altså både for fotografiske verk og fotografiske bilder.

Kan du dele bilder?

For å dele et bilde må du altså ha samtykke fra både den som har tatt bildet (fotografen) og den som er avbildet (motivet). Har du ikke dette, så kan du ikke dele bildet. Dette er den enkle regelen, og deler du et bilde vil du måtte kunne dokumentere at du hadde rett til å dele bildet.

Både å fremstille eksemplarer av (kopiere) bilder eller dele bilder til allmennheten (se ovenfor hva det betyr) uten at den avbildede og fotografen har samtykket, er ulovlig og straffbart, se åndsverkloven § 54. Straffen er bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Ved særskilte forhold, som spredning av mange bilder, stort omfang av spredning, spesielt personlige bilder mv. er strafferammen bøter eller fengsel i inntil tre år.

Les også: Hva gjør du om noen har brukt dine bilder på Internett eller sosiale medier?

Det å motta, skaffe seg eller oppbevare bilder som er delt ulovlig, er straffbart som heleri etter straffeloven § 332. Se mer om dette i denne artikkelen.

Hva om noen har delt ditt bilde uten lov?

Har noen delt bilde du har tatt uten lov, så kan de ha gjort noe straffbart som kan anmeldes, se ovenfor.

Du kan også kreve bildet slettet og kreve at delingen/tilgjengeliggjøringen må opphøre. Men det kan være vanskelig om ikke umulig å få slettet et bilde som er delt uten lov. Da kan man eventuelt forsøke å kreve erstatning etter åndsverkloven § 55.

For at man skal ha krav på erstatning, må det foreligge minst uaktsomhet eller en straffbar overtredelse etter åndsverkloven § 54. Har den som har delt bildet handlet uaktsomt, dvs. eksempelvis har ikke sjekket godt nok hvem som eier bildet og bare kopiert dette på internett, så kan du som fotograf kreve ditt (dokumenterbare) økonomiske tap dekket. Har du ikke hatt noe økonomisk tap, så kan du kreve vederlag for uaktsomt brudd på åndsverksloven. Slikt vederlag er normalt det som antas å være markedspris.

At man kan kreve vederlag for ulovlig bruk av fotografiske verk (åndsverk), er klart. Vederlag for ikke fotografiske verk, er antatt å gi grunnlag for vederlag, men hvordan man skal beregne vederlaget dersom du ikke normalt selger bilder og bildet som er delt ikke kan anses å være et fotografisk verk (åndsverk), er mer uklart.

Les også: Straffbart å motta eller ha bilder som er delt uten samtykke

Har vedkommende delt bildet forsettlig eller grovt uaktsomt, som at vedkommende har vært klar over eller burde vært klar over at det ikke var lov til å dele bildet, så kan du kreve oppreisning, som vil si erstatning uten at du har lidt et tap (som kalles ikke-økonomisk skade eller «tort og svie»). Dette gjelder imidlertid kun dersom bildet er et åndsverk (fotografisk verk) og de som er avbildet på bildet (etter § 45c).

Uansett hvordan vedkommende har handlet, altså om den som har delt har vært uaktsom, grovt uaktsom eller handlet forsettelig, så kan man kreve erstattet nettofortjenesten vedkommende har hatt ved å dele bildet, forutsatt at vedkommende har tjent på å dele bildet. Kravet ditt vil da være vedkommendes inntekter fratrukket dennes (dokumenterbare) kostnader.

Det er her forsøkt å lage en enkel og oversiktlig fremstilling av rettighetene til bilder. For å gjøre fremstillingen enkel, har det gått noe på bekostning av presisjon og fullstendighet. Er du i tvil om rettigheter til bilder bør du søke veiledning i litteratur (som f.eks. Ole Andreas Rognstads «Opphavsrett») eller kontakte ekspertise innenfor opphavsrett.

4 kommentarer på "Rettighetene til bilder av deg – og er det lov å dele andres bilder?"

  1. Tja til siste avsnitt. Da man ved å inngå bruk av FB og deres tjenester allerede godkjenner at deling av bilder er godkjent av bruker.

  2. Trond Solem | 8. juli 2016 på 01:51 | Svar

    «Om du kan kreve vederlag for fotografiske bilder (dvs. ikke fotografiske verk) som er delt ulovlig, er uklart. Dersom du ikke normalt selger bilder, og bildet som er delt ikke er et åndsverk, er det tvilsomt om du kan kreve erstatning for ulovlig deling. Er bildet å anse som et åndsverk eller du får normalt vederlag for bildene dine, vil du derimot kunne kreve erstatning.»

    Her var det mye tull!
    selvsagt kan man kreve erstatning for ulovlig deling/bruk av bilder uten at de er definert som kunstneriske verk. Alle bilder er beskyttet av åndsverksloven. Dette er prøvd i forliksråd og rett tidligere. Ingen grunn til å prøve å så tvil om det.

    • Både i Sverige og Danmark har man klare regler på vederlag ved overtredelse av åndsverksloven, men vi har ikke tilsvarende i Norge. Etter rettspraksis kan man kreve vederlag for fotografiske verk, men det er ikke like klart for bilder som ikke er åndsverk. Det er riktig at bilder som ikke er åndsverk er beskyttet av åndsverksloven, men vi har ingen regel om vederlag i åndsverksloven, og dommene som har vært har ikke vært på bilder som ikke er åndsverk. Dersom du kjenner til dommer hvor dette er klart, så kanskje du har referansen til dem? Jeg har forøvrig moderert og tilpasset avsnittet noe i artikkelen for å gjøre det klarere at det er vederlagsvurderingen som er den mest uklare delen for bilder som ikke er å anse som åndsverk.

Legg inn en kommentar

Ikke gå glipp av noe!

Motta nyhetsbrev fra Teknologirett: