Barns personvern på internett og i sosiale medier – har barn vern mot egne foreldres deling?

Bilde: PublicDomainPictures.net

Barns personvern på Internett og sosiale medier er et tema som dessverre blir bare mer og mer aktuelt. Sosiale medier er også blitt en viktig del av barns hverdag, enten ved at de selv deltar eller at deres foreldre og andre deler informasjon om dem. Men hvilke personvernrettigheter har barn på Internett og i sosiale medier?

Tweeten ovenfor illustrerer godt barns behov for og rett til personvern på Internett og i sosiale medier. Barn kan dele mye informasjon om seg selv, og de kan bli utsatt for at foreldre deler bilder, videoer, fortellinger, intime betroelser («Alexander elsker å kle seg i kjolene til sin lillesøster. Er det ikke søtt? :-)») osv. Personlig informasjon om barn kan være alt fra betroelser og bilder som spenner fra «skrytebilder» til situasjoner hvor barn er ekstremt utsatt, som i omsorgsovertakelsessituasjoner. Om barn skal kunne dele personopplysninger på Internett og i sosiale medier, og om foreldre skal dele informasjon om sine barn, er derfor både et juridisk og et moralsk spørsmål

Oppsummering

Utgangspunktet er klart: Barn har krav på det samme personvern som voksne. Men barn har normalt en dårligere vurderingsevne og må derfor beskyttes mot seg selv. Barn kan derfor i mindre grad samtykke selv til at det deles personopplysninger, herunder bilder av dem, på Internett og sosiale medier. Foreldrene kan samtykke på vegne av barna, og når foreldre deler personopplysninger og bilder av egne barn, så ligger det et samtykke i selve handlingen ved at det deles. Men barna kan ikke beskyttes mot sine egne foreldres deling av informasjon og bilder av dem. Barn har økt selvråderett frem til de blir myndige, og i den grad barn selv kan samtykke til deling av personopplysninger og bilder, så kan ikke foreldrene samtykke på barnas vegne og da kan et manglende samtykke fra barna forhindre deling av informasjon om barn. Men inntil barna kan selv bestemme, er det deres foreldre som tar personvernvalgene for dem. Det krever at foreldre er sitt ansvar bevisst, og ikke deler informasjon som kan komme barna til skade

Juridiske forhold

Forholdet til personvern for barn og teknologi ble meget godt beskrevet i en offentlig utredning allerede i 2009 (NOU 2009:1 Individ og integritet) hvor det bl.a.står om personvernet til barn og unge som er vel verdt å lese for dagens foreldre:

Moderne informasjonsteknologi og økende registrering av personopplysninger utfordrer personvernet. Det er altså viktig at tiltak som skal beskytte barn og unges personvern utarbeides med tanke på det faktum at barn og unge er i en utviklingsprosess hvor de er i ferd med å utvikle sine fysiske, psykiske og mentale kapasiteter, og derfor trenger særlig beskyttelse. Personopplysninger som legges ut på Internett kan bli liggende lenge og kan påvirke de sosiale relasjonene barnet søker å opprette i lang tid fremover. I tilfeller hvor det er foreldrene eller andre voksne som gjør opplysninger om barnet tilgjengelig for allmennheten, bør de vurdere om dette er bilder barna selv vil at skal være søkbare i overskuelig fremtid. Det er imidlertid minst like viktig at barn og unge selv er klar over dette. Før man publiserer bilder fra helgas fest på nettet, bør man kanskje tenke om dette er noe man vil at en fremtidig arbeidsgiver skal ha tilgang til.

Problemet er at ovennevnte kun er en anmodning. Det er ingen lover som underbygger og gir barn ekstra personvern ut fra at barn er mer sårbare eller for konsekvensene ved deling gjennom moderne informasjonsteknologi som sosiale medier.

Det er regler som sikrer barn et vern, men da kun på overordnet plan. FNs barnekonvensjon fastslår i artikkel 16:

Intet barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i hans eller hennes privatliv, familie, hjem eller korrespondanse og heller ikke for ulovlige angrep mot hans eller hennes ære eller omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

I tillegg har den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) i artikkel 8 nedfelt individets rett til privatliv – uansett alder, dvs. at dette gjelder også for personer under 18 år. Men verken FNs barnekonvensjon eller EMK er konkrete nok til å gi barn et konkret vern, og spesielt ikke mot egne foreldres deling av deres personopplysninger (som bilder).

«Barn» i denne sammenheng er enhver under 18 år. Personvern er et individs interesse i å kontrollere formidling og bruk av personopplysninger som angår en selv. Elin Emilies eksempel i tweeten ovenfor er således et meget godt eksempel. Personopplysninger er enhver opplysnings som kan spores tilbake til en person. Det vil være det meste, siden man med enkle midler nå kan finne ut om personer er i slekt, bor sammen, har forhold osv. Barn er avhengig av støtte frem til de er modne nok til å ta egne valg, og derfor må foreldre sikre at barna ikke deler informasjon og bilder på Internett som de vil angre på senere. Men det er vel så viktig at de voksne ikke deler informasjon, bilder mv. om barna på Internett som foreldrene vil angre på senere, og barna vil kunne ha betydning for eller skade barna på sikt.

Det er påkrevet med samtykke for offentliggjøring av personopplysninger, også for barn etter personopplysningsloven §§ 8 og 9 (det er noen unntak fra disse reglene, men det går jeg ikke inn på her). Barnet kan samtykke i den grad barnet kan samtykke, men det stilles som krav etter loven at et samtykke skal være frivillig, uttrykkelig og informert, se personopplysningsloven § 2. Barn er i varierende grad i stand til å kunne gi et samtykke som er dekkende etter personopplysningsloven.

For at barn skal kunne samtykke, må altså barnet vite hva det samtykker til, noe som avhenger av barnets alder, utvikling type bilde av barnet og hva bildet skal benyttes til. Foreldrene kan gi samtykke på vegne av barnet, men det er innenfor grensene som barneloven § 33 setter og som sier at barn skal gis større «selvråderett med alderen og fram til det er myndig». Etter barneloven § 31 (2) skal barn høres og få mulighet til å uttale seg, spesielt etter de er syv år, og det skal legges stor vekt på barnets synspunkt etter det er fylt 12 år. I de tilfeller som man må anta at barnet kan selv gi samtykke, så må samtykket eller nektelse av det, gå foran foreldrenes mulighet til å samtykke på vegne av barnet. Og får ikke barnet uttale seg om at bildet gjøres tilgjengelig, så er det også et brudd på barneloven.

Når barnet ikke selv kan samtykke, så må samtykke forutsatt være gitt når foreldrene selv publiserer informasjon og bilder om barnet. Dette gjelder også ved deling eller offentliggjøring av bilder av barn, hvor det kreves samtykke fra den som er avbildet, se åndsverkloven § 45c. Merk at begge foreldrene skal akseptere delingen dersom det er delt foreldrerett, og dersom den ene forelder nekter deling eller offentliggjøring, så er ikke samtykke gitt.

Barnet har altså et visst vern mot foreldrenes deling av personopplysninger og bilder av barnet når det blir eldre, men ikke når det er så ungt at det ikke selv kan vurdere om det skal samtykke. Datatilsynet har på sine nettsider informasjon om samtykke fra mindreårige, hvor det er også er publisert Datatilsynets og Forbrukerombudets retningslinjer for samtykke fra mindreårige (pdf). Dessverre er ikke informasjon her spesielt god hva gjelder foreldres publisering om egne barn, men for barna selv så er nettstedet Du Bestemmer veldig godt.

For foreldres offentliggjøring av personopplysninger og bilder av barn, så setter barneloven noen rammer siden foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov, se barneloven § 30 (1). Å publisere informasjon og bilder som kan sette barnet i en vanskelig situasjon senere i livet, kan være i strid med barneloven, selv om dette ikke er så praktisk å håndheve.

Nye regler?

Spørsmålet om barns rettigheter på Internett har vært kasteball mellom departementer siden 2007. I barnelovutvalget (NOU 2008:9) foreslås det at foreldre i helt spesielle tilfelle bør fratas retten til å publisere om egne barn på Internett. Men dette er kun i helt ekstreme tilfelle. I nevnte utredning om «Individ og integritet» (også kalt Personvernutredningen i NOU 2009:1) så foreslås det at det utredes om samtykke etter personopplysningsloven § 8 (eventuelt § 9) ikke skal utgjøre tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for foreldre til å publisere om sine barn på Internett. Utredningen foreslås gjort i forbindelse med den pågående revisjonen av personopplysningsloven, men i endringene i personopplysningsloven som ble gjort i april 2012 ble det i lovens § 11 tatt inn følgende endring:

Personopplysninger som gjelder barn skal ikke behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste.

Etter lovens forarbeider så tar bestemmelsen «primært sikte på å omfatte de grovere og mer klanderverdige behandlinger av barns personopplysninger». Bestemmelsen går altså ikke langt, og vil ikke gi spesielle inngrep i foreldres rett til å publisere om sine barn. Det ble da lovet at det skal komme mer endringer når EUs personvernforordning skal implementeres i norsk rett.

Etter den nye personvernforordningen (pdf) som er vedtatt i EU, og som blir norsk lov senest 25. mai 2018, så blir det presisert at barn bør nyte spesiell beskyttelse i tilknytning til deres personopplysninger siden de ofte er mindre bevisste om den risiko og konsekvenser som er knyttet til personopplysninger. I forordningens artikkel 8 er det tatt inn at personopplysninger om barn ved informasjonssamfunnstjenester (som vil omfatte bl.a. sosiale medier) kan kun behandles om barnet er 16 år (grensen kan settes til 13 år etter nasjonal lovgivning), men personopplysninger for barn under 16 år kan behandles dersom foreldrene samtykker. Det kreves altså et samtykke, men forordningen regulerer ikke rettigheter barn har overfor sine egne foreldres deling. Så også her kan foreldre gjøre bilder og andre personopplysninger tilgjengelig på vegne av barnet. Det er å håpe at norske myndigheter går lenger enn personvernforordningen, og får på plass regler for personvern for barn, også overfor egne foreldre, slik at løftene fra tidligere følges opp.

Forordningen er imidlertid klar på at det skal foreligge et samtykke fra foreldre, og informasjonssamfunnstjenestene må ha ordninger som etter den tilgjengelige teknologi skal gjøre rimelige bestrebelser på å kontrollere at innehaveren av foreldremyndigheten har samtykket til at barn under 16 år deler informasjon selv på tjenestene. Dette vil i hvert fall kunne til en viss grad begrense barnets egen deling av personopplysninger før det er 16 år.

Råd om deling av personopplysninger og bilder av barn på Internett

I mangel av juridiske holdepunkter, må man appellere til folks fornuft (som ikke alltid er like vellykket, men kan være verdt et forsøk), og i denne vurderingen er det noen forhold som bør tas med i betraktning:

  • Informasjon, bilder og data blir på Internett. Det som kommer på Internett, blir på Internett. Uansett tjeneste (selv Snapchat og andre tjenester som påberoper seg å være midlertidig, se bl.a. denne artikkelen) vil informasjon kunne bli værende. Du bør derfor legge til grunn at det du legger på Internett, vil ikke kunne fjernes Dette leder over i neste punkt:
  • Sensitiviteten av det som deles. At lille Jens har bæsjet seg ned, gir et morsomt blide der og da, men når Jens blir mobbet med det samme bildet på ungdomsskolen noen år senere, er det ikke like morsomt. Det som deles må sees i den verst tenkelige kontekst, for det kan bli realitet. En enkel regel er: Ville du hatt det samme bildet tilgjengelig av deg i samme situasjon i alle livets faser? Dersom du velger å bruke informasjon i en personlig kamp, f.eks. mot barnevernet eller en eks-ektefelle, så kan det være at du gjør ubotelig skade på barnet ditt og ditt forhold til barnet. Er det verdt det?
  • Tilgjengeligheten av det som deles. Legge du informasjon offentlig (slik som moren til Michelle gjør på det som nå er Norges mest leste blogg, «Mamma til Michelle«) eller deler du kun til enkelte. Hvis du deler kun til enkelte, hvor mye stoler du på at disse ikke videredeler til andre? Hvilke tjenester du bruker har betydning for hvor lett tilgjengelig et bilde vil være og hvor enkelt det er å dele dette. Dersom du deler noe, kan du ikke «udele» det igjen.

Så før du deler noe om barnet ditt, tenk – ikke bare selv, men også på vegne av barnet ditt! Er du i tvil, så er det beste å ikke dele. Jon Wessel-Aas’ gode kontrollspørsmål for publisering på Internett kan også med fordel benyttes, men da med barnets beste i tankene.

2 kommentarer på "Barns personvern på internett og i sosiale medier – har barn vern mot egne foreldres deling?"

  1. har fosterforeldre lov til å legge ut bilder av fosterbarnet sitt ? Biologiske foreldre har ikke lov men det har visst fosterforeldre..den logikken skjønner ikke jeg..

    • Dette kan jeg dessverre ikke nok om, men jeg vil tro de samme regler gjelder for fosterforeldre (avhengig av grunnlaget for fosterhjemsplasseringen – om den er frivillig eller ikke). I artikkelen så er poenget at foreldre har lov å legge ut bilder av barna sine, og barn har et dårlig vern mot egne foreldre. Dersom det er fosterforeldre som har overtatt omsorgen for et barn, vil jeg regne med at fosterforeldre også kan samtykke til deling som foreldre kan, og at barn ikke har et godt nok vern mot deling fra fosterforeldre. Men fosterforeldre bør være spesielt varsomme mot å dele personopplysninger om fosterbarn ut fra den situasjon et fosterbarn er i, og jeg vil tro at å f.eks. dele identifiserende bilder offentlig vil i de færreste tilfelle være greit.

Legg inn en kommentar

Ikke gå glipp av noe!

Motta nyhetsbrev fra Teknologirett: